Mange hester og ponnier som deltar i sprangkonkurranser er sannsynligvis for dårlig kondisjonstrente. Det er ikke kun avstander og brutte linjer i omhoppingene som gjør at det rives/gjøres feil på de siste hindrene, men også hestens kondisjonsnivå.
Veterinær Leif Stilling sier i sin bok "Träningslära för trav och ridhästar" at treningsintensiteten må tilpasses de behov som kreves i en konkurransesituasjon.
Eksempelvis, vil det ta ca 72 sek å ri en bane på 460m med 13 hindre på 1,50 m høyde, hvis hastigheten ligger på 385m/min.
Melkesyremengden i blodet vil ligge på 69 mmol pr. liter med en gjennomsnittspuls på 190 slag pr. min.
Dette forteller oss at konkurransens varighet og intensitet krever systematisk kondisjonstrening.
Når melkesyremengden overskrider 4 mmol pr. liter, vil nemlig teknikken bli dårligere. Dette gjelder uansett type rideaktivitet; sprang, dressur, distanseritt - så vel som alle typer kjøring som trav, maraton, dressur.
Et høyt oksygenopptak/god kondisjon, gjør at hesten kan fullføre konkurransen på samme fart, med en lavere melkesyremengde/mulighet for bedre teknisk utførelse.
Spranghester bør kondisjonstrenes 2-3 ganger pr. uke med cantring på puls 140-170 og med fartslek over 100-200 meter på en puls på 160/190/220, avhengig av hestens konkurransenivå.
Kurver tatt ut fra konkurranse, viser at når varigheten på arbeidet blir over 1 minutt, kan hesten gå helt opp i 225 i puls.
Legger man pulskurven fra et travløp opp mot kurven fra en sprangkonkurranse, er de til forveksling like å se på. Energiomsetningen på et høyintensivt arbeide er den samme, enten det dreier seg om trav, galopp eller sprangridning. Det er intensitet og varighet som avgjør.
Det er å anbefale å bruke en Polar Pulsmåler både under trening, oppvarming før konkurranse, og i konkurransesituasjon, for å få en fullstendig oversikt over hestens belastningsnivå.
Eksempelvis vil V800 med sensorer for ridning ta opp og lagre utført arbeide. Dette overføres enkelt til Flowapplikasjonen og inn i hestens treningskalender. Treningen vil kunne gjøres mer spesifikk og riktig. Oppvarmingen kan styres så hesten blir ideelt oppvarmet, og ikke stiller i konkurransen med en oksygengjeld.
Gjennomført konkurranse kan senere gjennomgås på puls, hvilket kan årsaksforklare så vel gode som dårlige prestasjoner.
En tankevekker er at vanlig bakkearbeide på ridebane ikke går særlig høyt i puls.
|
|
Sprangridning |
Dressurridning |